Symptomer på høyt blodtrykk: Dette bør du følge med på

Mange tror de kan kjenne når blodtrykket er høyt — et rødt ansikt, hodepine, en følelse av å være «stresset». Forskningen sier noe annet: studier finner gjentatte ganger at folk er dårlige til å gjette sitt eget blodtrykk, og de klassiske «tegnene» henger stort sett ikke sammen med målingene:

• Hodepine — vanlig hypertensjon forårsaker den som regel ikke. Kraftig hodepine kan forekomme ved en hypertensiv krise, men høye avlesninger i hverdagen er vanligvis hodepinefrie.
• Neseblødning — vanlig og som regel urelatert; ikke en pålitelig indikator.
• Rødt ansikt eller flushing — skyldes temperatur, alkohol eller følelser, ikke blodtrykkstallet ditt.
• Å føle seg stresset eller engstelig — stress kan gi midlertidig høyere avlesninger, men rolige mennesker kan likevel ha alvorlig hypertensjon.

Faren med denne myten er den motsatte konklusjonen: «Jeg føler meg bra, så blodtrykket mitt må være bra.» Det er nøyaktig slik hypertensjon forblir uoppdaget i et tiår.

En hypertensiv krise — en avlesning over 180/120 mmHg — kan gi reelle symptomer, og med symptomer er det en medisinsk nødsituasjon. Ring nødnummeret — 113 i Norge (medisinsk nødhjelp) — hvis en svært høy avlesning kommer sammen med noe av dette:

• Brystsmerter eller trykk i brystet
• Kortpustethet
• Kraftig hodepine som er annerledes enn din vanlige
• Synsforstyrrelser — tåkesyn, dobbeltsyn, synstap
• Nummenhet eller svakhet, spesielt på den ene siden av kroppen
• Taleproblemer, forvirring
• Blod i urinen, eller kraftig angst med hamrende følelse i brystet, halsen eller ørene

Hvis måleren viser over 180/120, men du føler deg fin, sitt stille i fem minutter og mål på nytt. Hvis den fortsatt er så høy, kontakt legen din samme dag — selv uten symptomer trenger vedvarende avlesninger på det nivået oppfølging. Får du ikke tak i legen din raskt, kan legevakten på 116117 i Norge hjelpe deg videre.

Siden symptomer ikke vil varsle deg, må screening gjøre det. Risikoen øker med alder, arvelig disposisjon, overvekt, natriumrikt kosthold, inaktivitet, røyking, mye alkohol, diabetes, nyresykdom og søvnapné. Graviditet fortjener en egen kommentar: nytt høyt blodtrykk etter 20 uker kan tyde på preeklampsi og bør alltid følges opp raskt.

Praktisk utgangspunkt: alle voksne bør kjenne sine tall, sjekket minst en gang i året — oftere hvis avlesningene noen gang har vært forhøyet eller det finnes risikofaktorer. Sammenlign med blodtrykkstabellen for å se hva gjennomsnittet ditt betyr, og husk at klinikkmålinger kan villede i begge retninger — se hvitfrakksyndrom.

Mål blodtrykket. En validert hjemmemåler, brukt med riktig teknikk, forteller deg på 60 sekunder det ingen mengde symptomobservasjon kan. Hvis avlesningene er normale, har du kjøpt deg trygghet; hvis de er høye, har du fanget opp den mest behandlingsvennlige store risikofaktoren for hjerte- og karsykdom som finnes — høyt blodtrykk reagerer godt på livsstilsendringer og, når det trengs, medisiner.

Før en logg over avlesningene dine slik at legen kan se mønsteret i stedet for et enkelt tall.

Symptomer følger stadiet av høyt blodtrykk svært dårlig helt til tallene blir ekstreme. Denne tabellen er ikke et diagnostisk verktøy — du kan ikke regne deg tilbake fra hvordan du føler deg, til en måling — men den viser hvorfor de tre første radene sier omtrent det samme.

Legg merke til hva de tre første radene har til felles. Til sammen dekker de nesten alle med høyt blodtrykk, og det ærlige svaret for dem alle er «ingenting». Sammenlign målingene dine med normalområdet i stedet for med hvordan du føler deg.

Grenseverdiene er identiske for alle — 130/80 mmHg er stadium 1 høyt blodtrykk både for en kvinne på 30 og en mann på 70. Men det finnes tre situasjoner der mønsteret virkelig er annerledes og verdt å kjenne til.

Graviditet er unntaket fra «høyt blodtrykk er stumt». Nyoppstått høyt blodtrykk etter uke 20 kan være tegn på svangerskapsforgiftning, som faktisk gir varselsignaler og krever rask vurdering — ikke en uke med avventende målinger. Kontakt jordmor eller fødeavdelingen samme dag ved: kraftig hodepine som ikke gir seg, synsproblemer som tåkesyn eller lysglimt, smerter rett under ribbeina, plutselig hevelse i ansikt, hender eller føtter, oppkast, eller en måling på 140/90 mmHg eller høyere. Svangerskapsforgiftning kan utvikle seg med normale dager innimellom, så én betryggende ettermiddag er ikke frikjennelse.

Rundt og etter overgangsalderen stiger kvinners blodtrykk raskere. Den østrogenrelaterte fordelen kvinner har fra 20- til 40-årene — et snitt rundt 5–10 mmHg under jevnaldrende menn — krymper og snur, slik at kvinner etter omtrent 65 har høyere risiko enn menn for høyt blodtrykk. Hetetokter, dårlig søvn og hjertebank kommer i de samme årene og er ikke symptomer på høyt blodtrykk — men de er en god grunn til å begynne å måle.

Hos eldre endrer selve formen på målingen seg. Stivere arterier presser det systoliske trykket opp mens det diastoliske glir nedover, og det gir isolert systolisk hypertensjon — noe slikt som 160/70 mmHg, der bare det øverste tallet er høyt. Det er den vanligste formen for høyt blodtrykk etter 65, det innebærer fortsatt reell risiko for hjerneslag og hjertesykdom, og det avfeies ofte fordi det nederste tallet ser betryggende ut. Guiden vår om blodtrykk hos eldre forklarer hvordan mål settes etter 75.

Dette er de tre symptomene folk oftest kobler til blodtrykk. Kunnskapsgrunnlaget, rett ut:

• Hodepine — stort sett ikke. Studier av folk med 24-timers måling har ikke funnet noen konsekvent sammenheng mellom høye hverdagsmålinger og hodepine; noen fant at de med høyere trykk rapporterte færre hodepiner. Unntaket er reelt og spesifikt: en kraftig, uvant hodepine sammen med en måling over 180/120 mmHg er et krisesymptom.
• Neseblod — vanligvis ikke. Neseblod er vanlig i tørr luft, etter en forkjølelse og hos folk som bruker blodfortynnende. Alvorlig høyt blodtrykk kan gjøre det vanskeligere å stoppe, men neseblod alene sier ingenting om blodtrykket ditt, i noen retning. Neseblod som ikke stopper etter 15 minutter med klemming på nesen, trenger legehjelp uansett årsak.
• Svimmelhet — som regel det motsatte problemet. Å bli ør når du reiser deg, peker oftere mot at blodtrykket faller for lavt (ortostatisk hypotensjon), som kan være en bivirkning av blodtrykksmedisiner eller et tegn på lavt blodtrykk. Plutselig svimmelhet med kraftløshet, utydelig tale eller synstap kan være hjerneslag — ring nødnummeret.

Grunnen til å være streng på dette er ikke pedanteri. Hver gang noen tolker «ingen hodepine» som bevis på normalt blodtrykk, blir et tiår med stum skade mulig. Symptomet kan ikke stoles på i noen av retningene; bare en måling kan det.

Over 180/120 mmHg er det ene tallet det er verdt å huske, og hva som skjer videre, avhenger helt av om du har symptomer.

Med symptomer er det akutt. Brystsmerter eller trykk i brystet, tungpust, en kraftig hodepine ulik dem du pleier å ha, synsforstyrrelser, nummenhet eller kraftløshet på én side, taleproblemer, forvirring eller blod i urinen — noe av dette sammen med en svært høy måling betyr at du skal ringe nødnummeret med en gang: 113 i Norge, 112 i EU, 999 i Storbritannia, 911 i USA og Canada, 000 i Australia. Ikke kjør selv, og ikke vent for å se om det gir seg.

Uten symptomer: ikke få panikk, og ikke overse det. Én enkelt svært høy måling er ofte et måleartefakt — en mansjett over et erme, en arm under hjertehøyde, eller at du skyndte deg bort til måleren. Så:

• Sitt rolig i fem minutter, med støtte i ryggen, føttene flatt i gulvet og armen i hjertehøyde.
• Mål på nytt på bar arm, med riktig teknikk.
• Er den andre målingen mye lavere, skyldtes den første trolig teknikken. Noter begge likevel.
• Er den fortsatt over 180/120, kontakt legen din samme dag. Er ikke fastlegen tilgjengelig, finnes rådgivningslinjer: legevakt på 116 117 i Norge, NHS 111 i Storbritannia, 811 i de fleste kanadiske provinser, healthdirect på 1800 022 222 i Australia.
• Ikke ta en ekstra dose av medisinen din for å få trykket ned med mindre helsepersonell ber deg om det. Et raskt fall skaper sine egne problemer.

Det som hjelper mest i det øyeblikket, er å vite hvordan målingene dine vanligvis ser ut: 178/104 betyr noe helt annet hos en som til vanlig ligger på 120/75. Å loggføre hver måling — Blodtrykksdagbok leser dem av et bilde av displayet på måleren, så det er ingenting å taste — gjør et skremmende tall om til et tall med sammenheng.